Spesielle opplevelserHer kan du lese om spesielle opplevelser vi selv har satt stor pris på. Dersom du har noe du vil dele med oss, setter vi stor pris på om du sender oss en mail.
Mer info vil fortløpende bli publisert på denne siden. |
En fantastisk middagAt jeg liker god mat og god vin er ikke til å stikke under en stol. Jeg har spist og drukket meg gjennom et utall menyer på et stort antall restauranter over hele Toscana. Men den aller beste matopplevelsen hadde vi på La Fabbrica di San Martino utenfor Lucca forrige sommer. Vi ferierte i en leilighet i det gamle gårdshuset på La Fabbrica. En av kveldene spiste vi middag hjemme hos vertskapet. Og da snakker vi om å sitte i et digert kjøkken hvor ilstedet var det sentrale midtpunkt. Villa Tronci er forøvrig en av de gamle erverdige villaene i Lucca.  Så vi satt der, 7 sulte og spente nordmenn og lurte på hva vi skulle bli servert denne kvelden. Vertskapet skuffet ikke;) Vi spiste oss gjennom et fantastisk måltid. Crostini med gåsepostei, spagetti i fire forskjellige smaker og fasonger og Panzanella alla Toscana gikk ned på høykant. Vinen, både rød og hvit, selvfølgelig egenprodusert. Hvite bønner, krydderurter, egenprodusert olivenolje, og oliven fra egen avling. Ja, hva spiste vi mer? Til hovedrett, deilig skinkestek og mange forskjellige salater. Og til dessert - tiramisu.  Vinsmaking på Moris FarmMoris Farn ligger 10 km fra Massa Marittima og er en relativt stor vinprodusent som også eksporterer vinen sin til Norge.
Juli 2010 var vi på besøk for å smake på vinen deres. Vi ble møtt av den alltid hyggelige og smilende Gloria, som forøvrig er "vertinne" på Santa Laura. Hun er gift med en av eierne av Moris Farm. Og så er det sånn at hun ikke liker vin, noe hun burde være programforpliktet til;) Men det bare ler hun av. En av hennes nevøer guidet oss gjennom 5 ulike viner, både hvite og røde. Til vinen fikk vi servert skinke, ost, brød og oliven. E lærerik og ikke minst trivelig seanse. Og rammene rundt er jo bare helt fantstisk. Vi sitter inne i et bygning fra 1700-tallet, og det er som å være i et museum, da det henger gamle bilder på veggene, og ale møblene og inventaret forøvrig er fra gamle tider.
Etter vinsmakingen var det selvfølgelig mulig å kjøpe både den og skinke, ost, olivenolje, såpe og kremer i butikken deres.
Dette er noe vi kan anbefale alle. Vi hadde ungene med, og de koste seg også. Kortstokken er jo aldri langt unna;)
 Og der ramla ruta ut..Eller det vil si, den ramle ned. Ned i døra på en måte. Jeg og en tidligere kollega var på befaring av boliger. Det var i begynnelsen av desember og skikkelig kaldt til der å være. I Chianti hadde vi faktisk kuldegrader. Vi hadde leid en Alfa Romeo som i henhold til papirene ble registrert så sent som uken før vi leide den. Så dette var vi strålende fornøyd med.
Jeg kjørte og min kollega var fotograf. Noe som medførte at hun rullet ned ruta på sin side av bilden med ujevne mellomrom for å ta bilder. Og sånn circa 3 mil sør for Siena skjer det. Ruta løsner og ramler ned i døra! Og det mens vi er i fart. God fart. Og det ble fort kaldt skal jeg fortelle dere. Og vi stopper for å sjekke, og det er med vantro vi ser ned i sprekken der ruta burde sitte fast. Men det gjør den altså ikke.
Så hva gjør vi nå? Ringer AVIS i Pisa der vi leide bilen. Enten kan vi returnere til Pisa og hente ny bil der, eller snu å kjøre til Siena og bytte den der. Dersom de har noen ledige biler igjen... Pisa er uaktuelt. Altfor langt. Siena - egentlig også uaktuelt, men har vi noe valg? Så vi snur og begynner å kjøre. Så må vi ta på oss boblejakker. Og etter en stund lue. Og skjerf. Og votter. Og vi holder på å fryse ihjel. Og vi ler oss nesten i hjel også. Vi ler nesten like mye nå som den gangen vi presset en liten grønn tre-hjuls bil ut i oliven-lunden da vi kom litt for langt over i motsatt kjørebane i en krapp sving...
Det er moro og være på jobb i Toscana.
Ikke like morsomt å få utlevert den minste Fiaten som noensinne er produsert da vi kom til Siena.
|
|
|
E-mail this
Print this
© 2006-2010 Toscana Reiser |